SCROLL DOWN FOR ENGLISH
Som barn fant jeg en gammel undertrøye
på loftet i et gammelt hus.
Den var reparert med utallige tråder.
Det opprinnelige stoffet var nesten borte.
Trådene var tålmodig sydd på kryss og tvers
av hull og slitte områder.
Det vitnet om en omsorg og respekt
for plagget som gjorde stort inntrykk på meg.
Fra en tid da knapphet på materialer
gjorde det nødvendig å ta godt vare på det man hadde.
Jeg ønsker å utfordre hvordan vi verdsetter brukte materialer og tekstiler. Gjennom mine arbeider vil jeg vise at det slitte og brukte har en egen estetikk som stikker mye dypere enn det nye og polerte. Jeg undersøker holdbarhet og hvor lenge en tekstil kan inngå i en meningsfull tilværelse.
I dag lever vi i en verden med enormt overforbruk.
Tekstilindustrien og «fast fashion» står for en stor belastningene på miljøet.
For meg gir det mening å benytte meg av tekstilene vi kvitter oss med og lage noe nytt ut av det kasserte.
I dette materialet ligger det mange historier, minner og tegn på hvordan vi lever våre liv.
Det er noe veldig intimt i brukte klær som noen har båret tett inntil kroppen. Plaggene våre preges i bruk og viser spor av hvem som har brukt de og hva slags liv de har vært en del av.
Jeg tiltrekkes av dobbeltheten i materialet jeg bruker. Det kan oppfattes som avfall, frastøtende og preget av bruk eller som tiltalende, vakkert og vekke minner og assosiasjoner for oss som betrakter de. Tekstiler er noe vi alle bokstavelig talt har et nært forhold til. Vi bærer det tett på kroppen fra vi fødes til vi går i graven og vi omgir oss med de i våre hjem. Slik sett har vi alle minner og assosiasjoner knyttet til ulike tekstiler.
Jeg finner inspirasjon i eldre håndarbeids-teknikker og ulike tradisjoner for reparasjon. Tekstilene bearbeides og omformes med utallige håndsting. Jeg kobler sammen klær fra ulike mennesker og tider med nål og tråd. De mange håndstingene omformer dem. De blir mer voluminøse, formen endrer seg og de oppfattes ikke lenger som klesplagg eller duker. Alle spor på hva det har vært beholder jeg; vaskelapper, slitte områder, flekker, glidelåser og knapper slik at det fremdeles er synlig når man kommer nærme.
As a kid I found an old undershirt
in the attic of an old house.
It was repaired with countless threads.
The original fabric was almost gone.
The threads were patiently sewn across
holes and worn areas.
It testified to a care and respect
for the garment that made a big impression on me.
From a time when scarcity of materials
made it necessary to take good care of what one had.
I want to challenge how we value used materials and textiles. Through my work, I want to show that the worn and used have their own aesthetics that go much deeper than the new and polished. I examine durability and how long a textile can be part of a meaningful life.
Today we live in a world of enormous over-consumption.
The textile industry and "fast fashion" account for a large impact on the environment.
For me, it makes sense to use the textiles we get rid of and make something new out of the discarded.
In this material there are many stories, memories and signs of how we live our lives.
There is something very intimate in used clothes that someone has worn close to the body. Our garments are characterized by use and show traces of who has used them and what kind of life they have been a part of.
I am attracted to the duality of the material I use. It can be perceived as waste, repulsive and characterized by use or as appealing, beautiful and evokes memories and associations for us who look at them. Textiles are something we all literally have a close relationship with. We wear it close to our bodies from the time we are born until we go to the grave and we surround ourselves with IT in our homes. In this sense, we all have memories and associations associated with different textiles.
I find inspiration in older needlework techniques and different traditions for repair. The textiles are processed and transformed with countless hand stitches. I connect clothes from different people and times with needle and thread. The many handstiches transform them. They become more voluminous, the shape changes and they are no longer perceived as clothing or tablecloths. All traces of what it has been I keep; washcloths, worn areas, stains, zippers and buttons so that it is still visible when you get close.